«… som privatperson så er vi innom om lag 40 datasentre hver dag, i livene våre. … Derfor mener jeg at vi skal se dette som en del av en industriell utvikling vi skal være en del av.»
Jonas Gahr Støre, statsminister ·
«Datasenter handler om vår egen beredskap, sikkerhet og de digitale løsningene vi er avhengige av i hverdagen vår.»
Torgeir Micaelsen, digitaliseringsminister ·
«Forbruket vårt krever bare mer og mer plass.»
Reynir Jóhannesson, Norsk datasenterindustri ·
Argumentet: Vi bruker datasentre, så vi må huse vår del.
Men hva er egentlig vår del?
Ingen måler hvor mye datasenterkapasitet nordmenn trenger til eget bruk, så jeg har prøvd å finne ut av det. Dette er 2022. Vi brukte mer regnekraft, lagringsplass og trafikk enn det fantes kapasitet til i Norge utenom kryptoutvinningen.
Et regnestykke for argumentets skyld, ikke et kart over hvor dataene våre går. At et datasenter står i Norge, betyr ikke at nordmenn bruker det. Mer om tallene
Datasentre Aluminium 2025
Norsk bruk
Norsk bruk i andre land
For andre
Krypto
Hver boks er 0,1 TWh i året
Hva er «vår del»?
Tallet for verdens datasentre gjelder alt: lagring, skytjenester, regnekraft, KI og strømming. Det som må anslås, er hvor mye av det som er vårt. Nordmenn bruker KI nesten tre ganger så mye som snittet i verden, og vi står for rundt 0,2 prosent av verdens nettrafikk. Regnet slik er vår del rundt 0,2 prosent av verdens datasentre.
I 2022 var det 0,6 TWh strøm (oransje i hallen). Norske datasentre brukte 0,8 TWh, men nesten halvparten gikk til kryptoutvinning (grått). Kryptoutvinning er ikke lagring eller regnekraft noen bruker, og verdenstallet er uten krypto. Derfor er det holdt utenfor. Det som var igjen, dekket ikke vår egen bruk, og resten sto i andre land (stiplet).
Regnestykket
2025
Så tok det av. På tre år ble strømforbruket i norske datasentre nesten firedoblet, til 3,1 TWh. Nå huser vi dobbelt så mye som vi bruker selv. Det blå er datasenter vi huser for andre.
Regnet etter økonomi, der også bedriftenes bruk teller mer, brukte vi fortsatt litt mer enn vi huset i 2025. I 2035 huser vi mer uansett.
Regnestykket
2035
Og veksten fortsetter, men hvor mye som bygges, vet ingen. NVE og Menon har seks scenarioer. Velg ett:
NVE
MenonTWh
I NVEs scenario med raskere vekst bruker datasentrene 14 TWh i 2035. Da huser vi mer enn fem ganger det vi bruker.
Uansett hvilket scenario og hvilken regnemåte man velger, huser Norge mer enn vi bruker.
Regnestykket
Til sammenligning
Norske aluminiumsverk lager om lag 1,2 millioner tonn i året, det meste for eksport. Det krever rundt 17 TWh strøm, nesten fire ganger vår del av verdens aluminium.
Regnestykket
I 2035 kan datasentrene bruke fra halvparten til over det dobbelte av det aluminiumsverkene bruker.
Regnestykket
Aluminiumsverkene har Norge valgt å huse, på bestemte vilkår. Datasentrene kan komme raskere, og de gir også noe tilbake. I 2025 skapte de verdier for rundt 3,2 milliarder kroner, og per kilowattime omtrent like mye som metallindustrien, ifølge Menon Economics. Med 17–37 TWh i 2035 kan driften gi 16–37 milliarder kroner i året.
Men strømmen må komme et sted fra. Bare prosjektene som allerede har fått plass i strømnettet, kan bruke rundt 25 TWh i 2035, skriver NVE. Det alene kan gi 15–16 øre/kWh høyere strømpris enn NVE ellers regner med. Kommer det i tillegg ingen ny vindkraft, kan Norge gå fra overskudd til underskudd på strøm.
Regnestykket
Jeg tror ikke spørsmålet om datasentrene er om vi gjør vår del. Regnet etter bruk gjør vi den allerede, og om ti år gjør vi den uansett hvordan man regner. Spørsmålet er på hvilke vilkår vi vil være vertskap, og hva vi vil ha igjen for det.
Regn selvVelg år, regnemåte og scenario selv. Hallen følger med.
2025målt
Nettleseren din kan ikke vise tegningen. Tallene over gjelder likevel.
Hvordan teller vi det Norge bruker?
Ingen måler hvor mye datasenter Norge bruker. Men det kan regnes ut på tre måter:
Scenario for 2035
Alle 18 kombinasjonene i 2035
Hvor mange ganger det Norge huser er av det vi bruker, for hver regnemåte og hvert scenario.
Om tallene
Dette er et regnskap for argumentet om å gjøre vår del. Det sier ikke hvor dataene våre faktisk går. At et datasenter står i Norge, betyr ikke at nordmenn bruker det.
Ett skap i hallen er 0,1 TWh strøm i året, rundt 11 MW døgnet rundt. Et ekte serverskap bruker bare en liten brøkdel av dette. Til sammenligning bruker hele Norge rundt 140 TWh i året.
Sitatene øverst: Jonas Gahr Støre i åpningsinnlegget på Attack-konferansen 13. oktober 2026, forkortet. Abelia har anslått det samme tallet, 40 datasentre om dagen (2023). Torgeir Micaelsen til NTB 30. oktober 2026, gjengitt blant annet i Aftenposten. Reynir Jóhannesson til NRK Rogaland 18. oktober 2026.
Verdiskapingen i siste steg er fra Menon Economics, «Økonomiske aspekter ved den norske datasenternæringen» (2026), skrevet for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Tallene er bruttotall, før det som fortrenges av annen aktivitet.
Slik er det regnet
Det Norge bruker måles ikke av noen. Vi regner ut Norges andel av verdens datasenterforbruk, som IEA anslår uten krypto. Andelen kan fordeles på tre måter, og knappen over velger hvilken.
Alle teller likt: etter folketall, 0,07 % av verden.
Etter bruk: to mål på faktisk bruk lander på samme sted. Andelen som bruker KI er 46 % i Norge mot 16 % i verden. Norges andel av verdens internettrafikk er rundt 0,19 %. Begge gir rundt 0,2 % av verden, nesten tre ganger verdenssnittet per person. Dette er det beste anslaget.
Etter økonomi: etter BNP, 0,45 % av verden. Det gir Norge størst forbruk, og er den testen som er mest velvillig mot argumentet om at vi må gjøre vår del.
Det som står i Norge er målt strømforbruk i norske datasentre. Krypto trekkes ut, fordi verdenstallene er uten krypto. Fremtiden bygger på NVEs anslag for 2030. For 2035 finnes to sett scenarioer: NVEs tre (8, 14 og 25 TWh) og Menons tre (17, 27 og 37 TWh).
Vertskap er ikke tilgang. At et datasenter står i Norge, betyr ikke at nordmenn bruker det. Dette er et regnskap, ikke et spørsmål om kontroll.
Datagrunnlag og hull
Alt bygger på offentlig tilgjengelige kilder. Merkingen viser hva slags tall det er.
Holdt på 2025-nivå. Trolig for høyt, siden kryptoforbruket faller
Det som mangler
Hva Norge faktisk bruker. Ingen land måler hvor mye datasenterkapasitet befolkningen og næringslivet bruker. Derfor regner vi det ut.
Krypto før 2025. Elhubs åpne data skiller ikke krypto fra resten. Fordelingen for 2022–2024 finnes bare som en figur, og tallene er lest av den.
Trafikk i fast bredbånd i Norge. Nkom publiserer mobiltrafikken, men ikke trafikken i fastnettet. Den er anslått fra antall abonnement og ITUs snitt for rike land.
IEAs tall for 2021–2022. IEA publiserer ikke åpne årstall for disse årene. 2022 er derfor interpolert.
Fremtiden. Ingen vet hvor mye som bygges. NVE og Menon spenner fra 8 til 37 TWh i 2035, og scenarioene er ikke prognoser. NVEs basisbane er fra 2025 og ligger lavere enn NVEs eget, nyere anslag for 2030.
En ferdig versjon henter norske tall hver dag fra Elhubs åpne datasett. Tallene her gjelder per november 2026.